Kjent av Gud

For ei stund siden gikk jeg meg en kveldstur på Bodø kirkegård. Jeg gikk der i stillheten, roen, som ofte er på en gravplass.

På et sted stoppet jeg, foran noen graver som stod oppstilt sammen. Jeg ble nysgjerrig og leste på flere av dem. Det viste seg å være utenlandske soldater fra andre verdenskrig. Noen av dem var navngitt, andre var ukjente. Unknown soldier, stod det. Og nederst på disse steinene stod det: ”Known unto God”.

En fantastisk sannhet. Det finnes kanskje mennesker rundt oss som ingen av oss kjenner. Sånn egentlig. Vi tror vi kjenner folk, men vi vet ikke alltid så mye om dem likevel. Vi dømmer dem etter hva vi ser, i stedet for å bli kjent med dem.

Noen er også helt alene i verden. Kanskje de ikke har familie igjen. Kanskje alle deres kjære er langt borte. Eller kanskje det er de selv som er langt borte fra sine. Ingen til å identifisere de.

Sånn var det med disse soldatene. Det fantes ingen eller ingenting som kunne si noe om hvem de var. Ikke noe fornavn en gang. Ingenting. Men Gud kjente hver og en av de.

Det er alltid EN som kjenner oss. Han som skapte oss. Han som vet alt om oss. Fordi Han skapte oss på så fantastisk vis, som David sier i Salme 139.

Vi er kjent av den levende Gud. Kjent og elsket av himmelens og jordens skaper!